– så har du alle muligheter
Hvorfor skal du velge studiespesialisering?
Det er det mange svar på, og vi kan ikke gi deg alle. To viktige årsaker kan vi likevel røpe:
- Du får allmenne kunnskaper – du blir allmenndannet. Selv om det som før het studieretning allmennfag, nå heter programområde studie-spesialisering, er innholdet mye av det samme. Det betyr at det du lærer her, er kunnskaper og innsikt du vil få bruk for og ha glede av hele livet.
- Du har, som overskrifta sier, alle muligheter åpne. Med studiespesiali-sering får du generell studiekompetanse, og har tilgang til høyskole- og universitetsstudier i inn- og utland! Velger du i tillegg de rette fagene, kan du også få tilgang til studier med spesiell studiekompetanse.
Hvorfor velge Åfjord videregående for studiespesialisering?
Mye kan sies om det å gå på Åfjord videregående skole generelt – som det at vi er en liten skole, med godt miljø, gode forhold mellom elevene og mellom elever og lærere, at du blir godt kjent med de aller fleste i skolemiljøet, at det er din nærskole.
I tillegg vil vi framheve det som vi synes er spesielt gode grunner til å velge studiespesialisering hos oss:
- Overnattingstur/Bli-kjent-tur
Vi satser mye på at elevene våre skal utvikle gode sosiale relasjoner, ikke minst innad i klassen. Derfor arrangerer vi allerede første uka en overnattingstur for hele klassen, der alle elevene og de lærerne som har mulighet – i alle fall kontaktlærer - er med. Formålet med turen er bare sosialt: vi overnatter sammen, spiser sammen, har aktiviteter sammen.
Reisemålene har vært forskjellige, men de har stort sett vært holdt innafor inntaksområdet vårt. Eksempler på reisemål er Kruven fjellstue, Stokkøya (Hosnasand), Sørdalen, Ansteinsundet (Roan) m.fl. Disse turene har vist seg å være svært populære, og har gitt klassene en ”flying start” på skoleåret.
Vi ønsker også at elevene skal utvikle gode relasjoner på tvers av klasser og programområder. Derfor arrangerer vi en Bli-kjent-tur når det har gått en uke eller to av skoleåret. Elevene blir delt inn i 12-14 lag, på tvers av klassene.
Disse lagene får i løpet av denne dagen ulike oppgaver de skal løse sammen, og på slutten av dagen blir det kåret en vinner. Et fast innslag er også at vi arrangerer en volleyballturnering mellom lagene, der et av lagene kåres som vinner. Dette laget får, i tillegg til en enkel premie, muligheten til å slå et lærerlag (hvis lærerne greier å samle et lag, da).
Turen er selvsagt ikke bare prega av konkurranse, det blir mye tid til sosialt samvær, også – selvfølgelig.
Disse turene har gått til forskjellige steder. I de siste årene har det vekslet mellom friluftsområdet på Selset, Hosnasand på Stokkøya og Karlsaunestranda i Sørdalen. Og vi har alltid godt vær på disse turene!
- Studietid
I alle fag med mer enn tre timer ukentlig har vi satt av en time til disposisjon til studietid. Da er det ingen undervisning, men læreren er tilgjengelig til råd og veiledning i faget. For at du skal ha valgfrihet til å disponere tida etter eget behov, er faglæreren faktisk tilgjengelig i to timer! Det betyr at det alltid er to eller flere faglærere samtidig tilgjengelig, slik at du har reell valgfrihet til å arbeide med det faget du vil. Vi vil imidlertid minne om at du ikke kan regne med å bli ferdig med alt skolearbeidet i løpet av studietida. Hvis du jobber godt, kan du likevel rekke mye – spesielt hvis du bruker lærerne godt.
- Valgfrihet – tre studieretninger
Etter at Kunnskapsløftet ble innført, skal elevene velge retning etter Vg 1. Da kan du velge mellom realfag-, språk- og samfunnsfaglig retning. Det er en stor utfordring for oss som liten skole å greie å gi deg denne valgmuligheten, men vi mener at vi skal greie det.
- Prosjektundervisning
I følge forrige læreplan, R-94, var et årlig tverrfaglig prosjekt en obligatorisk del av læreplanen. Det er det ikke etter Kunnskapsløftet, men både vi og elevene synes at dette har hatt så mye positivt med seg, at vi ønsker å føre det videre. Da legger vi vekk timeplanen noen dager og arbeider med noe helt annet. Det kan være noe praktisk, noe samfunnsretta – hva som helst i utgangspunktet. Poenget er at vi skal bort fra læreboka – finne informasjon og kunnskap andre steder, - gjerne utenfor skolen. Du får trening i samarbeid i gruppe, i å planlegge og gjennomføre prosjekt, i å finne fram informasjon, i å utføre praktiske forsøk, i å forberede og legge fram det du/dere har funnet ut og lært. Du får en karakter på prosjektet, og det vil telle med i karakteren i ett eller flere fag.
- Tur med Hvite Busser til Auschwitz
Hvert andre år reiser de øverste trinnene, Vg 2og Vg 3, på en 8 – 10-dagers tur med Hvite Busser. Dette skjer på høsten, i høstferieuka eller, som i 2007, to uker før. Denne turen er ikke obligatorisk, du kan velge å være heime, men de aller fleste er med. Vi har ennå ikke hørt at noen har angret på at de har vært med på disse turene.
Hva er innholdet på disse turene? Vi skal ikke stikke under en stol at det er en god del busskjøring; fra Åfjord til Oslo, derfra gjennom Sør-Sverige til ei ferje-havn, med ferje til Polen, gjennom Polen til Krakow. Der er det heldags besøk i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau. Dagen etter tur til de berømte saltgruvene i Wielizka, deretter fri helt til kvelden, da blir det folklorekveld med mulighet til å få danse folkedans! Hvis Tsjekkia er en del av turen, blir det dagen derpå kjøring til Praha. I Praha blir det besøk i palass og katedral, vandring over den berømte Karlsbrua, og etterpå fri til vandring og shopping i Prahas flotte sentrum.
Neste dag blir en lang og innholdsrik dag. Det blir besøk i museet i Lidice. Den vesle byen Lidice ble jevnet med jorda under krigen, og vi får vite hvorfor. Gripende historie, gripende minnesmerke.
Deretter går turen videre til Theresienstadt, godt bevart konsentrasjonsleir. Mot kvelden passerer vi så grensa til Tyskland og kommer til Berlin i kveldinga, etter bl.a. en stopp i Dresden.
I Berlin får vi en hel dag til disposisjon, men som regel tar vi en tur til museet på Checkpoint Charlie, et tankevekkende minnesmerke over den kalde krigen og Berlinmuren. Dagen etterpå blir en lang, tankevekkende og følelsesladet dag. Vi starter tidlig med å dra til den forblåste byen Oranienburg litt nord for Berlin, til den kjente konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, der så mange satt i fangenskap under krigen.
Etterpå drar vi enda noen mil nordover, til den nokså bortgjemte småbyen Fürstenberg, der vi finner restene av og minnesmerket over kvinnekonsentrasjonsleiren Ravensbrück. Vi avslutter på en måte den offisielle delen av turen der, med en spesiell blomsterpålegging.
Veldig gripende, veldig fint.
Da er bare heimturen igjen. Vi kjører til ei ferjehavn enten i Tyskland eller Polen, tar ferja til Sør-Sverige om natta, og bruker formiddagen til å kjøre til Oslo. Der har vi skyss som så tar oss med tilbake til Åfjord. Hvis turen går greit, rekker vi siste ferje (av og til nest siste), og er heime seint på kvelden.
Hvorfor ”plager” vi oss selv og elevene til en såpass lang og anstrengende tur?
Av mange grunner – vi kan i hvert fall nevne fire.
Det er en faglig begrunnelse – det er en viktig del av læreplanen både i historie og samfunnsfag som blir direkte berørt av det vi ser, hører om, leser om på disse turene.
Det er – kanskje viktigst av alt – en holdningsmessig begrunnelse. Hvis vi mener noe med at nazismens og fascismens tankegods og menneskefiendtlige holdninger, med påfølgende handlinger aldri må få fotfeste igjen, må vi gi nye generasjoner kunnskaper som kan underbygge de holdningene vi ønsker å framelske. Noe bedre egnet enn disse turene vet vi ikke av.
Det er en sosial begrunnelse. En slik tur bringer mennesker tett sammen, det krever av oss og får fram i oss egenskaper vi sjelden trenger å ta i bruk i dagliglivet – men først og fremst sveiser det klasser og grupper sammen. Endelig er det også en opplevelsesmessig begrunnelse. På en slik tur vil de fleste oppleve ting, steder, smaker, lukter m.m. en sjelden opplever på ordinære reisetilbud. Ingen vil glemme at de har vært med på en slik tur.
- Særemne i norsk
Særemnet i norsk i tredje klasse framstår tradisjonelt for mange som et stort løft. Vår måte å gjøre dette på – for den som vil – medfører nok ikke at du løfter noe lettere, men de fleste synes det er mye morsommere – bl.a. fordi man løfter i flokk!
Kort sagt går det ut på at skolen legger til rette for at særemnet i norsk kan legges fram som dramatisering. I alle år med allmennfag/studiespesialisering har vi godkjent og delvis oppfordret til at klassen eller deler av klassen går sammen om en dramatisering, gjerne av en tekst som lar seg dramatisere, eller et ferdig manus. Vi har hatt både komedier og tragedier framført. De siste fem årene har vi imidlertid utviklet en ny tradisjon: særemnet som russerevy (2007: revyen Gullrekka). Uten unntak har disse dramatiseringene fått gode karakterer – ikke uten grunn.
Hvorfor har vi denne tradisjonen? Det startet nok, som de fleste tradisjoner, med en tilfeldighet, men etter hvert grodde det fram en erkjennelse av at dette er verdifullt. Det fremmer samarbeidsevner og samhold (dels blir dette satt på spill, vil nok mange si). Det fremmer og krever kreativitet, spillelyst, organisasjonsevner, humør og arbeidsevne. Det går ut over humør, nattesøvn, andre fag, kjærester oa som blir neglisjert i en periode. Mao.: det gir, men det krever også. Likevel har vi knapt registrert at noen har uttrykt anger over at de ble med på dette – i alle fall ikke i ettertid.
- Gründerklekkeriet
Gründerklekkeriet er noe av det skolen er mest kjent for utenfor selve skolesamfunnet. Det kom i gang ved en henvendelse fra Åfjord Næringsforening, og har siden levd sitt liv som valgfag ved skolen. I den nye strukturen må faget finne sin plass som lokalt programfag. For øvrig kan du lese om Gründerklekkeriet under egen link på denne sida.
Har dette noe med allmennfag å gjøre? Absolutt, mener vi! Det å være gründer er ikke et fag knyttet til en bestemt utdannelse. Evnen til å få noe ut av en ide, løse behov, organisere, er like mye knyttet til evner og anlegg du kan utvikle på allmenne fag. Faktisk tror vi at nettopp blandinga av praktikere, teoretikere og entusiastiske ledere er en viktig faktor i suksesshistorien gründerklekkeriet.