TIL ELEVER OG FORESATTE I SØR-TRØNDELAG:
OM VURDERING – rettigheter og plikter
Alle elever i videregående skole har rett til vurdering etter reglene i opplæringsloven og
forskrift til opplæringsloven. Det betyr at du har krav på å få klarlagt din kompetanse og få
tilbakemelding på prestasjonene dine og skolearbeidet ditt fra faglærerne. Skolen har plikt til å
informere deg om denne retten, om formålet med vurderingen og om hva du skal vurderes iforhold til. Dette er en kortfattet orientering om vurdering av elever i videregående opplæring.
Mer
utdypende informasjon finner du i
· Forskrift til opplæringsloven, kap 3 (søk på www.lovdata.no)
· Utdanningsdirektoratets rundskriv 1-2010 (søk på www.udir.no under 'Rundskriv')
Hvorfor vurdering?
Vurdering er viktig i all opplæring, og for å bedre læringsutbytte og motivasjon skal lærerne gi
gode faglige tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i læringsarbeidet.
To typer vurdering
Du blir vurdert både underveis i opplæringsåret og ved slutten av opplæringen i alle fag. Det
første kalles underveisvurdering, og det andre kalles sluttvurdering.
Underveisvurdering: Hensikten er å skape en dialog mellom lærer og elev om læring. På den ene
siden skal du få vite hvor du står i læreprosessen, og på den andre siden skal du få råd om hva du
bør gjøre for å utnytte evnene dine enda bedre. Læreren skal forklare grunnlaget for vurderingen,
og fokus skal være mest på framoverrettet veiledning for læring. Du kan også melde tilbake til
læreren hvordan opplæringen fungerer for ditt vedkommende. Underveisvurderingen skal gis
"løpande og systematisk", være planmessig, og den kan gis skriftlig eller muntlig, med eller uten
karakter, til den enkelte eller gruppevis. Underveisvurderingen skal følges opp og få
konsekvenser for den videre opplæringa.
Midt i opplæringsperioden - oftest etter 1. termin - men også etter 2. termin for noen fag som
fortsetter skoleåret etter - skal du få en halvårsvurdering med karakter. Det er en
underveisvurdering som gjør opp status halvveis i læreprosessen.
Minst en gang hvert halvår har du også lovfestet rett til en samtale med kontaktlærer om
skolearbeidet og din faglige utvikling. Denne samtalen er en viktig del av underveisvurderingen.
Du skal også vurdere ditt eget arbeid, din egen faglige utvikling og din egen kompetanse. Dette
kalles egenvurdering. Ved å vurdere eget arbeid og egen framgang, får du innsikt i hva du skal
lære og hva du mestrer, i tillegg til hvordan du lærer.
Det er ikke klageadgang på underveisvurderingen.
Sluttvurdering: Sluttvurdering gis som standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter. Dette er
karakterene som kommer på kompetansebevis eller vitnemål. (Vitnemål får du når
opplæringsløpet er fullført og bestått. Er du fortsatt underveis i utdanningen din, kan du få
kompetansebevis.) Dokumentasjonen skal gi informasjon om det faglige nivået ditt ved slutten av
opplæringen.
Standpunktkarakteren skal ikke skal være et matematisk gjennomsnitt av karakterer på prøver
gjennom året. Den fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og den kunnskapen
han/hun har fått gjennom underveisvurderingen av dine prestasjoner og din utvikling i faget, og
læreren gjør en vurdering av kompetansen din ved slutten av opplæringa.
En sluttvurdering er etter forvaltningsloven et enkeltvedtak som du kan klage på.
Hva blir du vurdert i?
Du blir vurdert ut fra kompetansemålene i hvert enkelt fag. Kompetansemålene sier hva du
skal kunne etter endt opplæring i faget. Det er din måloppnåelse i forhold til det som er forventet
på tidspunktet for vurderingen, som danner grunnlaget for karakteren.
Karakteren i fag skal gjenspeile din faglige kompetanse – ingenting annet. Verken din orden, din
oppførsel, ditt fravær, eventuelle lærevansker, funksjonshemninger eller andre forhold skal tas i
betraktning når fagkarakteren settes, med mindre det kreves i læreplanen.
Forskriften sier at "Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for
fag". Det betyr at kompetansemål må sees i sammenheng, og at det ikke er adgang til å sette
standpunktkarakter på grunnlag av bare et utvalg av kompetansemål.
Dersom det er slik at det er
flere kompetansemål læreren ikke har grunnlag for vurdering i, vil det ikke bli gitt karakter.
Konsekvensen av ikke å få standpunktkarakter i et fag - altså 'Ikke vurdering' (IV) - er at faget
ikke blir godkjent. For å unngå å komme i en slik situasjon bør du møte til all undervisning og
delta i alle vurderingssituasjoner i faget.
Ansvaret for å skaffe tilstrekkelig vurderingsgrunnlag ligger både på læreren og på deg selv.
Lærerens ansvar er å legge til rette for ulike vurderingssituasjoner (prøver, innleveringer, osv), og
du har plikt til å delta aktivt i opplæringa og i vurderingssituasjonene, slik at læreren får
nødvendig grunnlag for å sette karakter. Stort fravær (uansett årsak) og manglende deltakelse i
planlagte vurderings-situasjoner kan føre til at grunnlaget for å kunne gi halvårsvurdering med
karakter eller sette standpunktkarakter, mangler.
Klagerett
Du har klagerett på standpunkt- og eksamenskarakterer, men også på vedtak om at det ikke kan
settes karakter ('Ikke vurdering'). Skolen gir informasjon om reglene.
Dersom læreren gir deg IV (Ikke vurdering) som standpunktkarakter i et fag, vil ikke faget bli
godkjent, og du kan heller ikke gå opp til eksamen i faget. Men dersom du klager på vedtaket om
IV, kan ikke skolen nekte deg å gå opp til eksamen, da det er en mulighet for at du får medhold i
klagen, og dermed karakter. Eksamen blir imidlertid annullert dersom du ikke får medhold.
Varsel
Forskriften krever at du og eventuelt dine foresatte skal få skriftlig varsel dersom det er fare for at
du ikke kan få halvårs- eller standpunktvurdering (IV). Det samme kravet til varsling gjelder også
når det er fare for at du kan få nedsatt karakter i orden eller atferd. Dersom slikt varsel ikke gis,
kan du klage på vedtak om IV i fag eller nedsatt karakter i orden eller atferd.
Trondheim, 9. mai 2011
Fylkesdirektør for videregående opplæring